Mat-blogging er det mest populære emnet i Norge

Mat-blogging er det mest populære emnet i Norge

 

Om man skal regne på rene eksponeringstall så finner man blant norske blogger at mat-blogger gjør det sterkest, ved siden av forskjellige sosialpornografiske livsstils-blogger. Gode kakeoppskrifter og fancy retter er populær lesning blant de som besøker blogger i Norge.

Nettet har på denne måten gitt opphav til en helt ny generasjon av selverklærte mat-fruer. På toppen rangerer en blogg med den beskjedne tittelen Trines Matblogg.

Det hele virker meget profesjonelt. Det som er vel så imponerende som matrettene i seg selv, er de flotte fotografiene, som virkelig bærer siden til et profesjonelt nivå. Alt virker planlagt, fra fargevalg, kombinasjoner og bakgrunner, til rettens fremføring og dandering.

Men det man møter av oppskrifter, er ikke noe som man må være ekspert for å få til.

Oppskriftene på Trines Matblogg er gode, og enkle å følge, for den som ønsker å lage litt ekstra god mat til hverdags, eller den som ønsker å imponere litt for festlige anledninger.

Noe av det mest anvendelige man finner på denne siden er hele ukesmenyer, pakket og ferdige, slik at man kan gjøre alle innkjøp på en gang, uten å måtte lure.

Kan vi vente en økt sensur på nettet?

 

Blogger var lenge en mulighet til å ytre seg fritt, uten å måtte ha ting godkjent av andre, men med stadig flere overtramp mot enkeltindivider og krenkelser av beskyttede grupper, vurderer nå mange stater å skjerpe lovgivningen som regulerer meningsutvekslingen på nettet, samtidig som tiltak gjøres for å håndheve lovgivningen online.

Flere europeiske stater har i løpet av den siste tiden opprettet spesialenheter som skal ta hånd om ærekrenkelser og hets på nettet, og mange politikere har lagt sin tyngde bak slike tiltak. Om man skal generalisere, så finner man flest «feministiske» og sosialistiske politikere bak slike tiltak. Det som ofte står i fokus er et fiske etter kvinnestemmer. Narrativet for slike anledninger er nemlig ofte at det kun, for eksempel er Kvinner som utsettes for netthat.

Realiteten er nok noe annerledes. Mest sannsynlig utsettes langt flere menn daglig for netthat, siden menn gjerne bruker nettet oftere, og er røffere i tonen mot hverandre. Realiteten er nok at langt flere kvinner blir støtt av det de oppfatter som nett-hat, mens menn trekker på skuldrene og går videre, fordi de har blitt lært opp til at internettet for det første ikke er et hyggelig sted, og for det andre, til ikke å syte over det de fleste av oss ser på som småting.

Hva er hets og hva er legitime ytringer?

Grensen mellom hva som kan oppfattes som hets, og hva som kan ses på som legitime ytringer er flytende. Det som er støtende for den ene trenger ikke å være støtende for den andre. Noen mennesker kan bli støtt hver gang de skrur på TV-en, uten at TV-nyheter av den grunnen trenger å bli forbudte.

Kampen om din oppmerksomhet

 

Det man ser i dagens utvikling av internett, er en kamp om penger, om publikum, og en stadig hardere kamp om folks oppmerksomhet. På den ene siden av dette presses slik oppførsel frem av de økonomiske insentivene for reklamer og agentvirksomhet for diverse bedrifter. På den andre siden er internett også blitt en slagmark for opinionsdannelse og politisk påvirkning, hvor den felles diskusjonen, er langt fra redelig eller ærlig.

«Falske Nyheter» ble slagordet sent i 2016

Det begrepet som best kjennetegner livet på internett utover høsten 2016 var «Falske nyheter». Begrepet ble egentlig utviklet av de store nyhetshusene, i et forsøk på å slå ned på de mindre konkurrentene, men begrepet var formet som en boomerang, som raskt slo tilbake mot dem som hadde en intensjon om å bruke begrepet for å kvitte seg med konkurransen.

Begrepet utviklet seg til et brekkjern som man kunne bruke til å stille spørsmål ved redaksjonspolitikken til store nyhetshusene, eller det som på nettet jevnt over blir omtalt som MSM, eller Mainstream Media.

Bakgrunnen for denne ideologiske dragkampen var selvfølgelig den amerikanske presidentvalgkampen, hvor alle store mediehus var blitt enige om å støtte opp om demokratenes kandidat, til den grad at de gjennom hele valgkampen desperat forsøkte å krone henne før valget hadde funnet sted. Statistikker ble forfalsket. Historier ble alltid vridd til hennes fordel, og den nåværende president Trump ble alltid omtalt på det mest negative vis, og fremstilt som en slusk og en kjeltring i hele den vestlige pressen.

Om man ser på norske medier i dag, har disse Fortsatt ikke klart å ta et oppgjør med sine egne svakheter på emnet. Den fullstendig mangelen på selvbevissthet, og fornektelsen av svakheten i egen reportasjestil, er et av de beste tegn på den svake posisjonen, som konvensjonell presse befinner seg i, i dag. Man forsøker effektivt å tie i hjel de tidligere nederlagene for det som egentlig godt kan betegnes som system-tro propaganda som ikke fungerte.

Problemet med denne innstillingen, og mangelen på selvkritikk, er selvfølgelig at det ytterligere svekker folks tiltro til de etablerte mediene. I en nylig tysk spørreundersøkelse, kom det for eksempel frem at rundt 50% av den tyske befolkningen ikke stoler på det som meldes av pressen. Pressen forsøker derimot å vinkle dette som om det er noe galt med befolkningen.

Det meste som finnes på nettet kan kalles en blogg

 

Blogg er en hendig forkortelse for det som internetts barndom ble kalt en Weblog. Disse var noen av de første hjemmesidene som kom opp, og i begynnelsen ble mye av blogingen gjort av enkeltindivider, som publiserte på et gitt tema, eller som skrev om livet sitt, eller kanskje en hobby. I dag er begrepet blitt utvidet. Etterhvert som aviser og pressehus fant ut at det var mulig å tjene penger på å publisere reklamer og å lede trafikk videre til utsalgssteder og online-shops, fikk denne økonomiske muligheten mange til å kaste seg på lasset, og styrket dermed kampen om oppmerksomhet på Verdensveven.

For tradisjonelle aviser ble overgangen ofte tvingende, både fordi deres papirutgaver tapte til lesernes forandrede lesevaner, så vel som at de så en mulighet for å øke sitt annonsesalg. Det er vanskelig å korrekt stadfeste når dette skiftet fant sted, men man kan merke at trenden snudde rundt 2008, til 2009.

Samtidig har også flere bloggere i det lille Norge fått oppmerksomhet med at de faktisk tjener nok penger på reklame til sine lesere, at de kan leve av inntektene, noe som lenge også har vært vanlig i resten av verden.

Nyheter og reportasjer fikk tidligere anerkjennelse

Om man ser bort fra de drivende økonomiske faktorene som i dag frister folk til å lage blogger, ser man også at trenden i økende grad har ført til at pressen er blitt demokratisert. Den nye teknologien, har gitt mange flere muligheten til å ytre seg i den offentlige debatten, uten å måtte komme gjennom nåløyet til redaktører, og store selskaper for å utgi sine tanker, eller fakta som byr mange pressehus imot.

Det har på den ene siden ført til at meningsmangfoldet har økt, men det har også samtidig ført til at der skapes mindre konsensus, og mer polariserte meningsytringer. Her spiller politikken en rolle, men også de økonomiske insentivene driver ytringer i det offentlige rom til det mer ekstreme.

Hva er click-bate?

Click-Bate er et slangord som gjerne brukes for å beskrive overskrifter og poster, som høylytt fisker etter folks oppmerksomhet. Beskrivelsen kan henvise til direkte misvisende overskrifter, men også til overskrifter, som etterlater en med spørsmål til hva de faktisk handler om. Det kan være så banale ting, som skandale pressen allerede mestret med sine forsider, før det eksisterte noe internett, men det har tendensielt blitt verre enn som så. Den andre varianten, som unngår SE og HØR faktoren noe, er den rent ekstreme ytringen, som sikter etter et mindre markedssegment på nettet. Her hetses det ofte mot grupper, eller mot politiske motstandere i entall, og det tas ofte store friheter med sannhetsgehalten. Alle parter er som regel skyldige i denne anklagen. Både små bloggere, så vel som store pressehus.