Det meste som finnes på nettet kan kalles en blogg

Blogg er en hendig forkortelse for det som internetts barndom ble kalt en Weblog. Disse var noen av de første hjemmesidene som kom opp, og i begynnelsen ble mye av blogingen gjort av enkeltindivider, som publiserte på et gitt tema, eller som skrev om livet sitt, eller kanskje en hobby. I dag er begrepet blitt utvidet. Etterhvert som aviser og pressehus fant ut at det var mulig å tjene penger på å publisere reklamer og å lede trafikk videre til utsalgssteder og online-shops, fikk denne økonomiske muligheten mange til å kaste seg på lasset, og styrket dermed kampen om oppmerksomhet på Verdensveven.

For tradisjonelle aviser ble overgangen ofte tvingende, både fordi deres papirutgaver tapte til lesernes forandrede lesevaner, så vel som at de så en mulighet for å øke sitt annonsesalg. Det er vanskelig å korrekt stadfeste når dette skiftet fant sted, men man kan merke at trenden snudde rundt 2008, til 2009.

Samtidig har også flere bloggere i det lille Norge fått oppmerksomhet med at de faktisk tjener nok penger på reklame til sine lesere, at de kan leve av inntektene, noe som lenge også har vært vanlig i resten av verden.

Nyheter og reportasjer fikk tidligere anerkjennelse

Om man ser bort fra de drivende økonomiske faktorene som i dag frister folk til å lage blogger, ser man også at trenden i økende grad har ført til at pressen er blitt demokratisert. Den nye teknologien, har gitt mange flere muligheten til å ytre seg i den offentlige debatten, uten å måtte komme gjennom nåløyet til redaktører, og store selskaper for å utgi sine tanker, eller fakta som byr mange pressehus imot.

Det har på den ene siden ført til at meningsmangfoldet har økt, men det har også samtidig ført til at der skapes mindre konsensus, og mer polariserte meningsytringer. Her spiller politikken en rolle, men også de økonomiske insentivene driver ytringer i det offentlige rom til det mer ekstreme.

Hva er click-bate?

Click-Bate er et slangord som gjerne brukes for å beskrive overskrifter og poster, som høylytt fisker etter folks oppmerksomhet. Beskrivelsen kan henvise til direkte misvisende overskrifter, men også til overskrifter, som etterlater en med spørsmål til hva de faktisk handler om. Det kan være så banale ting, som skandale pressen allerede mestret med sine forsider, før det eksisterte noe internett, men det har tendensielt blitt verre enn som så. Den andre varianten, som unngår SE og HØR faktoren noe, er den rent ekstreme ytringen, som sikter etter et mindre markedssegment på nettet. Her hetses det ofte mot grupper, eller mot politiske motstandere i entall, og det tas ofte store friheter med sannhetsgehalten. Alle parter er som regel skyldige i denne anklagen. Både små bloggere, så vel som store pressehus.