Kan vi vente en økt sensur på nettet?

Blogger var lenge en mulighet til å ytre seg fritt, uten å måtte ha ting godkjent av andre, men med stadig flere overtramp mot enkeltindivider og krenkelser av beskyttede grupper, vurderer nå mange stater å skjerpe lovgivningen som regulerer meningsutvekslingen på nettet, samtidig som tiltak gjøres for å håndheve lovgivningen online.

Flere europeiske stater har i løpet av den siste tiden opprettet spesialenheter som skal ta hånd om ærekrenkelser og hets på nettet, og mange politikere har lagt sin tyngde bak slike tiltak. Om man skal generalisere, så finner man flest “feministiske” og sosialistiske politikere bak slike tiltak. Det som ofte står i fokus er et fiske etter kvinnestemmer. Narrativet for slike anledninger er nemlig ofte at det kun, for eksempel er Kvinner som utsettes for netthat.

Realiteten er nok noe annerledes. Mest sannsynlig utsettes langt flere menn daglig for netthat, siden menn gjerne bruker nettet oftere, og er røffere i tonen mot hverandre. Realiteten er nok at langt flere kvinner blir støtt av det de oppfatter som nett-hat, mens menn trekker på skuldrene og går videre, fordi de har blitt lært opp til at internettet for det første ikke er et hyggelig sted, og for det andre, til ikke å syte over det de fleste av oss ser på som småting.

Hva er hets og hva er legitime ytringer?

Grensen mellom hva som kan oppfattes som hets, og hva som kan ses på som legitime ytringer er flytende. Det som er støtende for den ene trenger ikke å være støtende for den andre. Noen mennesker kan bli støtt hver gang de skrur på TV-en, uten at TV-nyheter av den grunnen trenger å bli forbudte.